Å være redd seg selv...

Jeg vil skrive om det å være redd seg selv. Som de fleste som kjenner meg vet, hadde jeg en sykt dårlig periode i høst/vinter. Det dere kanskje ikke visste, var at jeg var redd for meg selv. Jeg har vurdert lenge om jeg skulle skrive dette innlegget, eller om jeg skulle droppe det, arkivere det, jeg skriver det nå, så får jeg se om jeg beholder det ute.

Selv om døden alltid har vært noe som har skremt meg, og jeg har alltid sagt at jeg aldri kom til å ta livet av meg, for jeg er jo glad i livet, og jeg er glad i alle rundt meg, og jeg ville ikke at de skulle blitt lei seg for at jeg var død. Likevel ble jeg skikkelig redd meg selv i vinter, og helt frem til påske tenkte jeg tanker som; "om jeg hopper ned fra verandaen, hvor hardt skader jeg meg da?".

 "Om jeg tar livet av meg,
hvor lang tid tar det før noen finner meg?
Hvem finner meg?"

Det var slike tanker som dominerte hode mitt, og jeg fikk egentlig ikke fred. Hver minste mulighet tenkte jeg en slik dyster tanke.

"Hvor hardt må jeg kutte
for å kutte dypt nok hull?" 

Det kunne gå dager uten at jeg fikk en eneste melding, eller at noen ringte meg, eller spurte hvordan jeg hadde det. Det kunne gå dager uten at jeg hørte noe fra noen. Det føltes som om jeg ikke var så viktig.  Jeg ble heller aldri spurt med på noe. Jeg var aldri ute av hus, jeg følte meg så alene.

Jeg vet at alle disse tankene var gale. Jeg vet at jeg har mange som bryr seg om meg, og jeg setter utrolig pris på alle sammen! Jeg har utrolig mange fantastiske mennesker i livet mitt!

Jeg tror jeg bare behøvde at noen så meg, at noen sa at alt kom til å bli bra. At noen fortalte meg at arrene var en del av meg, og at det var greit. At de er fortiden, og at jeg ikke lever der nå. Jeg tror jeg bare behøvde noen som kunne stryke meg over ryggen når jeg gråt, noen som skapte trygghet uten å si noe. Eller som fikk meg til å smile når jeg var lei.

Jeg ønsket å leve, jeg var bare så lei, at jeg vurderte gjøre slutt på alle sorger, en gang for alltid.

Jeg lever ikke der lengre! Jeg har det bra nå, jeg smiler!