18. des. 2012

Så kanskje er vi alle like...

Jeg skal være stygg og dømme alle under en kam, si at alle er like. Fortelle deg at vi alle er like ufyselige. Vi gir alle løfter vi ikke kan holde, vi lyver alle sammen, enten fordi vi mener det er til det beste, eller fordi vi skammer oss. Vi er ufyselige. Vi snakker bak ryggen på hverandre. Sier stygge ord til hverandre. Vi dreper hverandre, om ikke bokstavelig, så visuelt. Vi er onde, alle sammen...

Jeg vet ikke hvorfor jeg til stadigheter håper på at det motsatte skal skje, selv om jeg vet at det ikke skjer. Jeg forstår ikke hvorfor jeg til stadigheter gidder å håpe. Hvorfor har jeg ikke forstått at det er håpløst? At de er alle like, de lyver, bryter løfter, sier ting du ikke vil høre... Hvorfor kan du ikke bare slutte! Jeg er lei. Jeg vil ikke mer, slipp meg av. Jeg forteller deg at det går greit, at jeg forventet at du skulle bryte løftet ditt, men innerst inne håpte jeg jo så klart at du ikke skulle det...


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar