Kollektiv trafikk...

Da hun var yngre hadde hun angst for busser, tog og fly. Hun vet ikke hvorfor, hun var bare redd, veldig redd. Redd for alt mulig. Hun hadde lenge jobbet seg opp for å tørre å ta bussen, hun hadde måtte det, ettersom hun hadde gått på skole hvor hun måtte ta buss hver dag. Hun var blitt flink til å ta buss, veldig flink. Tog hadde hun ikke jobbet så mye med, men det begynte å komme seg, og fly, det hadde hun bare gjort en gang. 

Hun hadde sittet på bussen i nøyaktig en time og fire minutter. Hun hadde knærne opp langs ryggen på setet foran, slik hun pleide. Det satt ingen der likevel, så det var ikke så farlig. Bussen stoppet, og på kom det en mann. Han luktet alkohol, og hun kunne lukte det lang vei. Hun hadde aldri likt fulle menn, de var skumle, ikke bare når hun var edru selv, men og når hun selv hadde drukket, ikke at det var så ofte, for hun var redd for det og. Mannen satte seg i setet fremmenfor henne og begynte å legge ned setet. Hun trakk til seg beina og satte dem på gulvet. Hun har lange bein, og idet setet treffer knærne og fortsetter å presse, dunker hun mannen forsiktig på skulderen. "Kunne du ha tatt opp setet litt, jeg har ganske lange bein, og det er ikke så veldig god plass i bussen". "Det driter jeg i" svarer mannen. Hun sukker. "Om du skal ligge så langt bak, kunne du kanskje ha satte deg i det andre setet da? så kan du legge deg så langt bak du bare ønsker" fortsetter hun. "Kan ikke du sette deg i det andre sete?!!" svarer mannen. Han svarer ikke normalt, han svarer surt, og høyt, mens han ser rundt på de andre passasjerene i bussen, som om det var hun som var helt på jorde. Kanskje det egentlig var det. Kanskje det var hun som laget oppstyr? Hun setter beina på skrå, slik at de unngår setet hans. Etter en stund retter hun de opp igjen, og de går inn i sete hans. Han river av seg øreproppene og snur seg mot henne "Men i Helvete, jeg driter i om du har 5meter lange bein eller hva du har, gi faen i å sette de i ryggen min" roper han til henne. Hun er sikker på at hele bussen kan høre han, og hun synker ned i sete. Egentlig har hun lyst å rope tilbake til han at hun driter i om han vil ha seteryggen bakover, like mye som han driter i at hun har lange bein, men hun tørr ikke. Hun er redd for mannen. Lukten av alkohol gjør henne kvalm så hun trekker nesen inn i jakken. om hun kaster opp nå, tenker hun, så får han det i hode, og det hadde sikkert vært like greit. Men hun vet en ting hvertfall, og det er at det er lenge til hun skal ta buss igjen. Hun er redd for fulle menn, og hun er redd for buss. Neste gang skal bli lenge til...