Musikken

For en stund tilbake, så jeg alle sesongene av One tree hill. Jeg følte meg så utrolig truffet av serien. Peyton var nok den personen som traff meg mest, hun var den personen jeg kjente meg mest igjen i. Jeg kjente følelsene hun følte. Det var som om hun forsto meg, eller jeg forsto henne, selv om hun bare var oppdiktet, på en tv-skjerm. Tegningene, følelsene, musikken, det hun sa. Hun bare traff meg

-Is it me? Am I the reason people always leave? Am I the reason all these things keep happening to me? Maybe I'm just destined to be alone. -Peyton 

 Det var så mange av følelsene hennes som traff meg, og hvor jeg tenkte; Det er nettopp slik jeg føler det! Jeg kunne sitte og lese qotene hennes om og om igjen, og en periode hadde jeg en del av dem hengende på veggen.

-You know I've got this theory, there are two kinds of people in the world. There are lyric people and music people. You know, the lyrics people tend to be analytical. You know, all about the meaning of the song. They're the ones you see with the CD insert out like 5 minutes after buying it, pouring over the lyrics, interpreting the hell out of everything. Um, then there’s the music people, like Brooke. Who could care less for the lyrics as long as its just got like a good beat and you could dance to it. I don’t know, sometimes it might be easier to be a music girl and not a lyric girl. But since I’m not, let me just say this. Sometimes things find you when you need them to find you, I believe that. And for me its usually song lyrics. 

Greia var egentlig at jeg skulle skrive hvor mye musikk betydde for meg, hvordan jeg tolker sanger, hvordan jeg tenker når jeg hører på musikk. All musikken min er nøye utplukket, og jeg kan høre på de samme spillelistene i årevis. Det er ofte triste sanger, om jeg må få innrømme det, tekster om folk som er såret, alene eller føler seg utenfor.

Noen ganger er det den følelsen av at det er ingen andre enn musikken som forstår deg. Den følelsen av at når du får musikken på ørene er det bare deg og musikken, de andre finnes ikke. Som om man er i en egen boble. Jeg liker å være i den boblen. Jeg er kanskje avhengig av musikken min, men jeg lar ikke andre få vite hva jeg hører på. Det er min musikk, (selv om den ikke er min,) likevel er jeg sikker på at andre ville ledd av den. Jeg tror at innerst inne er det flere som er som jeg, men for nå er musikken min.

- Many people die with their music still in them. Too often it is because they are always getting ready to live...Before they know it...time runs out.

-I want to believe in it all again..music and art...fate and love, and I want to believe that I've made the right choices, and I'm still on the right path, and there's still time to fix some mistakes I've made....I guess I want hope