Når man er redd

Det er svært slitsomt, å konstant være redd for noe. Miste bussen, at noen stjeler noe fra deg, at noe kommer til å snike i tingene dine(selv om du ikke har noe farlig der), at du mister busstoppet, eller hopper av feil på toget. Å være redd for mennesker du ikke kjenner, eller til og med de du faktisk kjenner. Å være redd for å gå ut av døren, eller møte venner, i frykt av hva de skal tenke om deg i dag. Hva med å være redd for å skaffe seg venner, eller å beholde de jeg har? Eller frykten for å slippe løs følelsene, la meg selv få lov å slippe det fritt igjen? Redselen for å være alene, men likevel redselen for å være med andre? Redselen for å aldri kunne gå fra tingene dine på litt offentlige plasser(som på toget, eller i lesesalen, det er slitsomt å ta alle tingene med inn på do), eller på besøk hos andre?

Så hva kan du gjøre når redselen rett og slett tar over?