Jeg lar solen skinne
i ditt ansikt
og står selv i skyggen
av din ensomhet
og jeg lar deg
gjøre som du vil,
fordi jeg aldri
har hatt viljestyrken til å bestemme.
Du smiler av og til,
og jeg vet det
at det gjør deg glad
derfor lar du meg
stå i skyggen alene,
fordi jeg ba deg om det
og det er vel derfor
jeg er den jeg er,
og alltid kommer til å være
din ”nummer to”
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar