Hun husket det enda
for som sanden i timeglasset,
forsvant dager og år.
Livet var for kort,
og sorgene var for lengst
gjemt i en liten boks
under sengen.
Det var slike sorger
som rispet hjerter
med rivjern,
lot dagene
bli lange og grå.
Hver gang du dro.
Smil min kjære,
for i morgen
skal du bli min sorg på boks
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar