Det som er vanskelig å skrive om

Jeg har alltid hatt lett for å uttrykke de negative følelsene mine. Det faller meg veldig naturlig å skrive om dem, og det får meg til å føle meg bra! Derimot har jeg vanskelig å skrive og beskrive de gode følelsene, glede, forelskelse, latter osv. Det faller meg ikke like naturlig. Siden jeg har en periode nå hvor jeg egentlig er over skyene glad, mer eller mindre hele tiden, blir det lite blogging, og det er jo egentlig litt synd. Jeg skulle ønske jeg hadde like lett for å beskrive det for dere, som jeg har for å beskrive smerte. Smerte faller så naturlig.

Jeg er glad, og jeg vet ikke hva som gjør det, eller jeg gjør det. Men det er ikke tiden for å egentlig blogge om det. Men noe gjør meg glad, det er fint, og det føles godt! Det å kunne lukke øynene, skyve bort smerten, og bare tenke på de gode tingene! De fine tingene, de tingene, de øyeblikkene, de stundene som gjør livet gull! Det føles så fantastisk, som å sveve på skyer, eller gå på luftputer. Det er så forskjellig fra den vanlige smerten, det jeg er så vandt med. Det er skummelt, veldig skummelt, men likevel så utrolig deilig, så betryggende, så rolig. Ingen kaos, ingen hyling i hode, ingen smerte, bare fin glede.
Det er dette jeg forsøker å få frem i diktet mitt i forrige innlegg.

Det er da du kan tenke at du endelig er trygg, endelig kan du senke skuldrene, slappe av!