Det føles som en evighet siden jeg satt her og skrev på bloggen sist. Samtidig føles det som i går jeg satt og skrev innlegget "jeg tilgir deg", som var et viktig innlegg for meg å skrive. Det satt ord på de følelsene jeg holdt på å gi slipp på, bitterheten, sinnet. Jeg hadde jo fått det så fantastisk. Det var på tide å gi slipp.
Innlegget gjorde at jeg fikk et langt opphold på bloggen, noe som igjen betyr at jeg har tapt alle leserne mine, men det er ikke så nøye. Bloggen kommer til å fortsette å handle om meg. Jeg kommer til å dele tanker og følelser. Samtidig kommer jeg til å dele mye spennene ting.
Jeg har blant annet begynt å skrive på boken min igjen, og siden jeg har blitt eldre, har jeg også forandret litt skrivestil, noe som medfører at jeg må skrive hele boken om, men det er på en måte litt gøy også.
Jeg har også flyttet 138mil hjemmefra, til Mo i Rana. Hjembyen til min kjære. Jeg elsker å bo her, selv om det er mye savn til hjemme. Mye naturen, hytta og ikke minst min beste venninne i denne verden. Naturen hjemme kan ikke sammenlignes til naturen her oppe. Det er fint her også, men det er ikke havet, det er ikke de samme typene fjell, men det er vinter, virkelig vinter!
Jeg har startet i ny jobb, hvor jeg har fått fast stilling, 100% som barnehagelærer. Jeg elsker jobben, den utfordrer meg fysisk og psykisk, og det behøver jeg. Likevel har det vært et tøft og tungt år som har gjort meg mye trøtt og sliten.
Planen var jo egentlig at jeg skulle ta opp igjen treningen når jeg flyttet opp hit, men siden formen ikke har vært helt på topp ble ikke det noe, men målet er likevel det samme. Jeg skal gå ned 30kg, også skal jeg bytte ut 20 med muskler etterpå. Jeg har ikke satt noe tidspress på det, men det kommer seg nok.
Gjerne gi meg tilbakemeldinger på hva dere ønsker at jeg skal skrive om i bloggen!
-Terese
Yaaay, bloggings igjen. Sørlandet savner deg, spesielt jeg!
SvarSlettJeg syns du burde blogge om alt det jeg går glipp av nå som det er 138 mil mellom oss, sånn ca.