Du skal ikke skamme deg

I Norge er det enkelte ting som, når det kommer til baby, som er helt tabu! Her kommer amming inn. Å ikke amme, er i Norge ett av tabuene. Her skal vi alle amme, det er en skam å ikke gjøre det. Det er en skam å gi flaske, uansett om det er morsmelk eller erstatning på flaska. 

Det burde ikke være et tabu, man burde ikke skamme seg over at man ikke kan amme. Da er det noen som kommer og sier at "alle kan amme", men nei, alle kan ikke amme. 

Jeg var sikker på at jeg skulle amme til hun ikke ville ha pupp mer(på en måte gjorde jeg det da), jeg skulle amme og det skulle være så lett fordi det var jo bare å legge henne til. 

Å amme er mye arbeid, det er såre pupper, riktig sugetak og så mye mer enn bare å legge ungen til og tro at alt ordner seg. For oss var det mye mer. Det var våkennetter med mye skriking og vegring for puppen, det var blodige brystknopper, det var vektnedgang på barn fordi skjoldet var for stort for munnen hennes og hun var sugesvak, det gjorde vondt langt inni hjerteroten til en mamma som forsøkte å gjøre det beste for babyen sin, men så ble det så galt. Jeg har verdens snilleste, stilleste, letteste unge(bank i bordet), bortsett fra ved amming. Det er ikke min feil(tro meg, jeg forsøkte i mange uker), det er heller ikke hennes feil. Det er bare slik. 

Med en gang vi sluttet å amme og jeg startet pumping med morsmelkserstatning som tillegg har vi ingen vegring, vi har fått et barn som sover natten igjennom, fra 21-10 med to matinger (06 og 08). Vi har fått ett barn som gikk opp 850g på tre uker. 

Du er ikke en dårlig mamma om du ikke ammer, du er en dårlig mamma om du ikke gjør det som er best for barnet, og det er ikke nødvendigvis amming om det ikke funker! Mamming før amming, og ingen amming for en hver pris. 

(og for å legge det klart, jeg har ikke byttet til pumping fordi jeg syns det er mye lettere å pumpe opp til 6 timer i døgnet, vaske og koke flasker i tillegg til den matingen som de som ammer vanligvis gjør som jeg gjør med flaske, det er ikke fordi jeg syns det er tidssparende!)

Aldri hatt så stor mage, aldri følt meg tynnere

I dette svangerskapet har jeg kanskje hatt mange plager i diverse grader, bekkenplager og oppkast blant annet, likevel er det en ting jeg hvertfall ikke kan klage på. Det er mange som går opp 12, 20 og gjerne 30kg, meg der i mot, jeg har gått opp 500g. Det er mange år siden jeg har følt meg så slank som jeg føler meg i dag og har gjort de siste ukene på tross av at jeg aldri har hatt et større magemål enn det jeg har nå. Jeg kan spise hva jeg vil, jeg kan late meg i sengen hele dagen og nå forstår jeg virkelig hvordan folk som kan dette til vanlig føler det. Jeg kjenner jeg er litt misunnelig og skulle ønske jeg hadde det slik til vanlig, men jeg er også egentlig glad for at jeg ikke har det slik til vanlig.
På torsdag er det bare 40 dager igjen, det betyr at jeg regnes som høygravid fra da, så nå skal jeg jobbe i 2 uker til, også skal jeg nyte permisjonen min.

Hvem er du, lille frøken?

I dag har vi vært på 3D-ultralyd. Det var veldig spennende og koselig. Vi kan nesten ikke vente med å møte den lille frøkna i magen. Nå har vi også fått et ansikt å feste til henne. Hun er nydelig!

Diktbok

Diktene mine har vært en del av meg siden jeg var veldig ung. Det var faktisk min barndomsvenninne Christina som først fikk meg interessert i dikt. Diktene jeg skrev da i en alder av 8-9 år var ikke spesielt gode, men de var en start på noe større.

Jeg hadde et langt opphold i diktskrivingen min frem til desember 2005. Det var da jeg virkelig begynte å skrive igjen. Jeg la ut tekstene mine på Skrivebua.no, som var driftet av Nordland fylkesbibliotek, under brukernavnet "Tustehue"(synonymt med rotekopp). Jeg fikk mange gode venner der og Skrivebua fikk mange gode forfattere frem i lyset. Blant annet er det en del av dem som har gitt ut bøker fra forlaget Panthera(som dessverre er nedlagt), som var et forlag for unge forfattere. Nordland ga også ut en egen "skrivebua"-bok (Fantasi og Blekk) som kom ut i 2014. Både jeg og Daniel har dikt med i denne. Det er faktisk takket være Skrivebua at jeg og Daniel er sammen i dag, og at vi faktisk møttes.

 En god stund nå har jeg vurdert å lage meg en helt egen diktbok, som jeg tenkte jeg kunne selge privat. Jeg syns det er en skummel tanke, men likevel litt befriende. Det er litt rart å skulle promotere og ta penger for noe man har laget selv. Så i løpet av året håper jeg at jeg har samlet meg mot nok til å ha laget meg en diktbok, med en samling av mine dikt, som nettopp DU kan få kjøpe om du ønsker. Prisen blir sikkert på rundt 100kr +porto. Spennende!

Oppløste papirhjerter 

Hun så utover verden

en verden

hun ikke lengre

hørte til i

Hun har skrudd av lysene nå

sluttet å lete, for lenge siden

Så vil hun til slutt

la livet flyte avsted,

mens hun kikker ut vinduet

i et mørke hun ikke

hører til

Fortid og nåtid

Jeg må ærlig innrømme at det ble litt mer oppstyr om det forrige innlegget mitt en det jeg egentlig var forberedt på, men samtidig er det mange nye mennesker i livet mitt som fant det for godt å lese innlegget. Det er kommet så vanvittig mange fantastiske mennesker i livet mitt!  

Bloggen min har hele tiden bestått av følelsene og tankene mine. Og innleggene fra perioden før jeg og Daniel ble sammen er enda å finne i bloggen for de som lurte. Det er mange vonde innlegg. Innlegg som kanskje sier noe om hvem jeg er og hvorfor jeg er blitt den jeg er. 

Bloggen min har alltid handlet om mine følelser, mine tanker, mitt synspunkt på verdenen min og det kommer den til å fortsette med. Følelsene er ikke de samme lengre, så vinklingen kommer til å bli helt annerledes enn den en gang var. 

Bloggen min har blant annet fått nytt utseende og er gått fra trist og svart til litt mindre trist og blått. Etterhvert når jeg gidder, blir utseende endret igjen, men jeg er ikke helt sikker på når det blir enda. 

God søndag!