Av og til...

Av og til når du spør om jeg har det bra, svarer jeg at jeg har det fint, jeg har det supert! Egentlig har jeg lyst til å svare nei. Fortelle at jeg har det elendig, at jeg bare har lyst å legge meg sammen som en ball i sengen, syntes synd på meg selv. Syntes synd på meg selv fordi  jeg ikke har noen håp for fremtiden, at jeg ikke har noen drømmer, men jeg kan ikke. Jeg skal jo være sterk. Jeg er opplært til å være limet, limet som skal holde alt sammen. Så kanskje jeg egentlig bare skulle ønske at noen ville gitt meg en klem, si at alt ville ordne seg. For av og til skjuler jeg mer, mer enn du kan se ved første øyekast når du møter meg på gaten.