Hun kunne ikke følt seg bedre!

Hun følte seg glad nå, følte at det var velfortjent. At det var på tide at hun også fikk være det denne gangen, det var så lenge siden. Hun pleide ikke å like å basere gleden sin på andre, men denne gangen føltes det greit, trygt. Det føltes bra å basere gleden sin på han, han som løftet henne flere hakk, hver dag. Noen dager kjente hun på at med glede i livet, ble lengre og lengre å falle, men hun dyttet bort de tankene. Han var det hun søkte, det hun så etter. Hun følte seg rolig nå, ikke redd, ikke bekymret, rolig. Noen dager var det likevel usikkerhet, men det var bare hennes egen skyld. Han var kanskje langt borte, men likevel ga han henne hver dag den nærheten hun behøvde. Kjærligheten. Hun hadde lengtet etter det lenge, det føltes godt nå. Hun elsket den følelsen!