Hun er egentlig helt trygg

Hun ser ut et vindu, med redsel og frykt i øynene. Hun er usikker på verden, usikker på livet, usikker på seg selv. Hun har alltid vært slik, så lenge hun kan huske(men hun husker ikke hele livet, det er hull hun ikke husker noe av). De siste ukene har hun følt seg trygg, veldig trygg, men av og til er hun fremdeles usikker. Usikkerheten gjør henne redd, redd for å bli glad i noen igjen, hva om, tenk hvis. Hun er redd for å bli såret igjen, selv om hun tror at hun kan stole på, men det har hun alltid trodd, om alle. Hun er redd, og usikker, men størst av alt er savnet etter nærheten, nærheten hun ikke har følt i dag, i kveld. Når hun føler det, er hun verdens lykkeligste, men om det da plutselig forsvinner, sniker usikkerheten igjen. Det er tungvint. Hun hater det, seg selv. God natt