Vel, det har seg slik at Terese, er ei lita jente som stoppet å vokse. Som barn, var Terese ei lykkelig jente. Hun likte å ligge å se på skyene, midt i veien. Hun var glad, i alle mennesker, og i livet. Hun snakket gladelig med alle hun møtte, og var utrolig sosial. Hun kunne gjerne være lyspunktet. Det var ikke særlig ofte hun var trist og lei. Som lita gikk hun og la seg når solen gikk ned, og sto opp da solen gjorde det samme. Før Terese begynte på skolen, og de første årene på skolen, hadde hun mange venner. Men etterhvert forsvant de. Eller hun forsvant. Terese elsket å dra på ferie, hun elsket familien sin. Hun elsket å ligge baugen på båten, og bare kjenne bølgene slå mot.
Terese drømte om et vakkert bryllup, om å bli fotograf, om å få barn, starte egen familie, men langt inni Terese, lå det noen å lurte.
Sakte begynte hun å forandre seg. Terese var ikke lengre like mye glad som hun pleide. Terese et Tustehue, begynte å ta form. Hun er ei jente med mye sorg, mye hat mot mennesker. Hun prøver for hardt å ta vare på alle, og knytter seg for lett, selv om hun innerst inne ikke stoler på noen. Hver gang ender hun opp med å såre, eller bli såret. likevel har hun de egenskapene som gjør henne kreativ, som gir henne muligheten til å skrive, til å tegne, til å lage kort. Terese et Tustehue ble den lille jenta som stengte seg inne på rommet sitt alene. Hun stengte fler og fler ute, fordi det var lettere sånn. Hun pleide å skille seg ut, fordi det gjorde at folk ikke snakket til henne, de syntes hun var skummel. Det gjorde henne bedre, hjalp Terese et Tustehue å ta form. Hun sa stygge ord til det lille barnet som bodde inni seg, ga seg selv spiseforstyrrelse, for det var eneste måten å bli vakker på, det ble hun ikke. Hun kuttet kroppen sin, barberte hode og bryn. Hun brukte sex for å unngå forhold, så hun ikke skulle bli såret igjen. Hun skaffet seg kjærester som ikke var snille, bare så hun skulle få føle at det ikke var bra. Hun undertrykket den lille jenta, og den lille jenta stoppet å vokse.
Noen ganger glimter Den lille jenta til, men hun er fremdeles ung, og umoden. Ei jente i trassalder, ei jente i en alt for voksen kropp. De passer ikke samme, de to personlighetene. Den ene som er liten, ung, og ikke bevisst på en ond verden, og den andre voksen og ulykkelig. Så hvordan får de til å jobbe sammen, i stede for mot hverandre? Hvem er egentlig hvem? Når kan de dele plassen i kroppen likt, slik at begge kan få sin plass?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar