Jeg skulle på mange måter ønske jeg kunne hjelpe hele verden. Fortelle vennene mine at alt kommer til å gå bra, at det ordner seg. Det gjør ikke alltid det, men likevel er det en betryggelse å vite, at det kanskje gjør det. Jeg skulle ønske jeg kunne gi de det de behøver for å klare seg. Gi dem de ordene de behøver å høre, for at alt skal bli bra. Det er ingen som kan hjelpe deg, bortsett fra deg selv. Til syvende og sist, er det du som må sette limet for å feste bitene som har falt langs veien, selv om noen er vanskelige å finne.
Jeg har tre venner jeg tenker på daglig, som jeg vet virkelig sliter, som har det vondt. Og jeg sitter her og kan ikke gjøre noe med det, ingen ting... Det gjør vondt, veldig vondt. Jeg liker ikke å se andre personer i smerte(ikke at jeg tror noen gjør), og jeg bare skulle ønske jeg kunne ta bort alt det vonde.
- Så det vonde, ikke lengre gjør vondt...
Jeg er tom for ord i dag... beklager...
Kjenner meg så godt igjen i dette. Har bestandig bare ønsket at jeg skulle kunne hjelpe alle hele tiden, men det bruker bare å ende med at jeg lar alle suge energien ut av meg isteden. Noen ganger må man bare la folk finne svarene selv, men det kan gjøre vondt å vite at det ikke er noe du kan gjøre. :(
SvarSlett